Førerkortattest
Når du søker om førerkort for første gang må du fylle ut en egenerklæring om din helsetilstand. Hvis du er over 80 år, eller har en tilstand eller sykdom som kan påvirke kjøreevnen, må du i tillegg fremvise en helseattest fra lege for å få ha førerkort. Det samme gjelder søkere til førerkortgruppe 2 og 3.
Hva er en førerkortattest, og hvem trenger det?
Helseattesten for førerkort er en bekreftelse fra legen din til trafikkstasjonen om at du oppfyller helsekravene for å kunne kjøre bil. Når du har fått helseattesten fra legen må du levere eller sende denne inn til trafikkstasjonen, som er de som utsteder førerkort. Attesten kan ikke være eldre enn 3 måneder når du søker.
Trafikkstasjonen kan avslå søknaden din om førerkort dersom helseattesten inneholder feil eller mangler, eller dersom de er i tvil om helsekravene er oppfylt. De kan i så tilfelle gjøre en kjørevurdering slik at de kan se hvordan du fungerer i trafikken.
Førerkortattest for de over 80 år
Når du fyller 80 må du til lege for å få en oppdatert helseattest for å kunne fornye førerkortet, da mange eldre gjerne har redusert syn, redusert førlighet eller andre sykdommer som påvirker kjøreevnen. Etter fylte 80 vil max gyldighet på førerkortet være 3 år, før du må søke om fornyelse igjen.
Førerkortattest for gruppe 2 eller 3
Dersom du skal søke om eller fornye førerkort til gruppe 2 eller 3 må du alltid legge ved helseattest. Etter fylte 70 år vil du kun få fornyet førerkort for ett år av gangen.
Førerkortattest ved sykdom eller medisinbruk som kan påvirke bilkjøring:
Hvilke krav som stilles for å få innvilget førerrett ved sykdom eller medisinbruk som kan påvirke kjøreevnen står utdypende forklart i førerkortforskriften og Helsedirektoratets førerkortveileder. Ofte kan en allmennlege avgjøre om du oppfyller helsekravene, men ved enkelte sykdommer, f.eks epilepsi, trenger du en spesialisterklæring.
Eksempler på tilstander som kan gjøre det nødvendig med helseattest for å få førerkort:
Diabetes
Enkelte diabetikere kan miste bevisstheten dersom de får for lavt blodsukker. Disse pasientene må følges opp av en erfaren lege som kan gjøre jevnlige vurderinger på kjøreevnen.
Demens
Det er viktig med gode kognitive funksjoner for å ferdes trygt i trafikken. Dersom en person er preget av forvirring i en slik grad at det kan påvirke kjøreevnen, bør vedkommende følges opp med medisinske og nevrologiske tester for å se om de oppfyller kravene for førerkort.
Kols
Enkelte pasienter med alvorlig kols eller andre typer lungesvikt kan bli mindre oppmerksomme og utholdende under bilkjøring. Dersom du har slik sykdom må en lege måle og vurdere lungefunksjonen din.
Søvnproblemer
Dersom du lider av kronisk eller alvorlig søvnmangel, er det en risiko for at du kan sovne bak rattet og forårsake ulykker. Ved søvnapné eller narkolepsi kan det derfor være nødvendig med en legeerklæring på at det er forsvarlig at du kjører bil.
Medisiner som kan påvirke kjøreevnen
Sovepiller, angstdempende medisiner og sterke smertestillende tabletter er eksempler på medikamenter som kan påvirke kjøreevnen. Dersom medisinen din er merket med en rød trekant bør du få en lege til å vurdere om det er forsvarlig at du kjører bil.
Trenger du førerkortattest?
Her kan du selv finne en tid som passer hos våre allmennleger.
Relatert innhold
Legetime dag og kveld - Tromsø
Hos Aleris i Tromsø får du raskt time til allmennlege som kan hjelpe deg med små og store helseplager.
5 skjulte tegn på jernmangel
Rundt 15 prosent av kvinner i fruktbar alder lider av jernmangel, og rundt 3 prosent vil etterhvert utvikle det som kalles jernmangelanemi.
Aleris sykehus og medisinsk senter - alt under samme tak
Allmennlegene er ofte de første du møter når du oppsøker medisinsk hjelp.
Helseråd i varmen
Det er deilig med sommer og varme, men nå når gradestokken kryper opp mot 30 grader i ferien kan det for noen bli for mye av det gode. Vår allmennlege Johan Edvard Tellum deler her sine råd for hvordan du kan unngå overoppheting og dehydrering.
– De færreste “internett-diagnoser” stemmer
Googling av symptomer på sykdom kan gi selv den tøffeste helseangst. Spar deg for unødvendig bekymring, og følg heller disse rådene neste gang du vurderer et legebesøk.