Ofte stilte spørsmål om fertilitetsbehandling

• Par (kvinne-mann eller kvinne-kvinne). De må være gift eller samboere, eller leve i et ekteskapslignende forhold.
• Single kvinner

• Kvinnen kan pr. norsk lov ikke være over 46 år
• Når det gjelder mannen er det ingen endelig aldersgrense, så legen vil gjøre en individuell vurdering

• Vi har ingen fast øvre BMI-grense, men ved høy BMI må det gjøres en individuell vurdering av lege. Overvektige har høyere sannsynlighet for komplikasjoner i svangerskapet. 

• IVF (in vitro fertilisering)
• ICSI
• Hormonstimulering med monitorering av syklus
• IUI (inseminering)
• Partnerdonasjon
• Sæddonasjon
• Eggdonasjon
• Elektiv nedfrysing av egg (sosial freeze) (nedfrysing av egne egg)
• Kirurgisk uthenting av sædceller (PESA/TESE)

Du/dere må komme på fertilitetssjekk hos lege før behandling kan starte. Her vil det bli gjort ultralydundersøkelse av kvinnen, mannen avlegger sædprøve, det vil bli tatt opp sykehistorie, samt lagt en plan for eventuell behandling. 

Ja, hvis dere skal ha behandling som par må begge møte opp.

Ja, hvis dere er et par som ønsker behandling må begge fremlegge dette. Du/dere søker om barneomsorgsattest på politiet.no, og denne må fremlegges før behandling kan starte.

Nei, du kan bare ta kontakt med oss direkte på 22 54 10 20, eller sende inn et kontaktskjema.

Når du/dere har vært til fertilitetsutredning hos lege og det er laget en plan, kan du starte behandling når du/dere er klar.

IVF og ICSI er to ulike befruktningsmetoder som brukes.

• Ved IVF-befruktning lar vi sædcellene selv svømme om kapp inn i livmoren for å befrukte egget.
• Ved ICSI vil embryologen sprøyte én nøye utvalgt sædcelle inn i egget.

Kvinnen melder i fra til oss når hun får mens, og settes da opp på time til første ultralydkontroll. Hun starter med sine medisiner (hormonsprøyter) 1-2. syklusdag (1.dag er første dag med blødning, uansett når på døgnet det måtte starte).

Etter noen dager vil hun starte med medisin nummer 2 i tillegg til hormonsprøyten, denne medisinen skal gjøre slik at hun ikke får sin egen eggløsning. Ultralydkontroll gjøres etter ca 8-9 dager. På denne kontrollen vil legen se hvor store eggposene har blitt, og hvis de kan, planlegge for hvilken dag vi skal hente ut eggene. Pasienten vil da ha en samtale med sykepleier om videre forløp, samt få beskjed om hva hun skal bruke av medisiner fremover og når eggløsningssprøyten skal settes. Hvis eggposene fortsatt er litt små vil det settes opp en ny ultralydkontroll noen dager etter.

Kort protokoll (KP/ antagonist)

Ved kort protokoll starter du med hormonstimulering i begynnelsen av din syklus. De fleste bruker hormonsprøyten i ca 10 dager, men noen også lenger. Etter ca 5 dager med hormonsprøyter begynner du med sprøyte nr 2 i tillegg, (antagonist) som skal forhindre din egen eggløsning. Ultralydkontroll gjennomføres på syklusdag 8-9. Eggløsningssprøyten settes og egguttak foregår 34-38 timer etter dette.

Innsett av embryo dag 2,3,4 eller 5 etter egguttak. Eventuelle gode embryoer som ikke settes inn, fryses. Etter to uker kan du ta en graviditetstest. Du får lutealstøtte etter egguttak.

Denne protokollen er den foretrukne behandlingsformen da det for de fleste gir lite bivirkninger. Selve behandlingen tar da ca 14 dager fra mens til egguttak.

Lang protokoll (LP/ agonist)

Ved lang protokoll blir du nedregulert i forkant av hormonstimuleringen. Du bruker en nesespray i ca 2 uker FØR selve stimuleringen med hormonsprøyter begynner. Nesesprayen starter du med ca. syklusdag 20, og det er forventet en mens/blødning 1-2 uker etter oppstart. Du fortsetter med nesesprayen og sprøytene og kommer så til ultralydkontroll etter ca 10 dager. Dag for egguttak fastsettes og du får beskjed om når eggløsningssprøyten skal settes. Graviditetstest tas ca 2 uker etter egguttak. Du får lutealstøtte etter egguttak.

Ved bruk av denne protokollen får kvinnene ofte flere bivirkninger. Dette skyldes nedreguleringen i forkant, og bivirkninger kan være som ved overgangsalder (de er forbigående). Hodepine, hetetokter, nattesvette og humørsvingninger er vanlige bivirkninger.

Du tar kontakt med oss i begynnelsen av din syklus for å avtale ultralydkontroll. Dette gjøres ca syklusdag 11-12. Ofte gjøres inseminasjon i naturlig syklus, og du skal da ikke bruke noen medisiner. Du kan starte med eggløsningstester etter avtale, vi anbefaler ClearBlue digital. Ultralydundersøkelsen vil vi gjøre FØR du har egen eggløsning, for å se på endometriet og follikkelen. Videre plan avtales med legen, der du enten skal fortsette med eggløsningstester, eller sette eggløsningssprøyte.

Inseminasjon gjøres dagen etter eggløsning. Legen vil gjøre en individuell vurdering om det skal brukes lutealstøtte, men vanligvis er det ikke behov for dette.

Første blødningsdag regner vi som første dagen med frisk rødt blod. Dette omtaler vi også som syklusdag 1 (SD1).

• Selve egguthentingen tar ca 15 minutter.
• Hvis du har partner, eller du har med deg noen, kan denne personen være med inn, slik at du har noen kjente med deg under uthentingen. Sykepleier vil også være tilstede og assistere legen, samt være en god støtte for deg.
• Egguthentingen foregår ved at du ligger i en gynstol. Legen vil først gjøre en ultralydundersøkelse før hen setter lokalbedøvelse i skjedeveggen din. Dette kan høres ubehagelig ut, men erfaringsmessig kjenner du lite til dette. Så snart bedøvelsen virker vil legen gå inn med en nål som brukes for å tømme hver og en eggpose. Du kan kjenne noe ubehag akkurat idet legen går inn gjennom eggstokken, men så fort man er inne i eggstokken kjenner de fleste lite. Hver og en eggpose tømmes for væske (folikkelvæske) og vil fortløpende bli sett igjennom av en embryolog som kan si om det kommer egg.
• Når den ene eggstokken din er tømt, vil legen gjøre samme prosedyre på andre siden.
• Underveis i uthentingen vil du få vite hvor mange egg vi finner og du kan følge med på skjermen på hele prosedyren. Mange synes dette er veldig spennende, men samtidig også litt nervepirrende. Så snart vi er ferdig vil du bli fulgt tilbake på rommet ditt, der du kan slappe av. En sykepleier vil komme inn til deg og gå gjennom videre forløp, samt fortelle deg korrekt antall egg som er hentet ut.
• Det er vanlig at du kan kjenne litt ubehag etterpå, noen kan også ha litt blødning, dette er helt normalt. Vi vil ha varmeputer tilgjengelige slik at du kan ligge med den på magen, dette lindrer ofte veldig godt.
• Når du føler deg i grei form kan du reise hjem igjen. Vi anbefaler at du tar det med ro denne dagen, har du behov for sykemelding kan vi være behjelpelig med dette.
• Dagen etter egguthentingen vil du bli kontaktet av embryolog om befruktning og du vil få beskjed om planlagt tid for innsetting.

For de aller fleste går egguttaket helt fint å gjennomføre, men litt ubehag må du regne med. Alle som skal gjennomføre egguttak får smertestillende tabletter i forkant, og lokalbedøvelse i skjedeveggen. Ved behov kan vårt dyktige anestesiteam i tillegg gi deg en lett form for narkose, såkalt sedasjonsanestesi, som gjør at du vil føle deg avslappet, løs og ledig i kroppen, og mindre bekymret. Ved sedasjon får du mindre medisiner enn ved full narkose, slik at du raskere vil føle deg våken etterpå, samt at du vil få mindre bivirkninger.

OPU står for Oocyte Pick-Up, og det betyr egguttak.

• Embryo kan settes tilbake 2,3,4 eller 5 dager etter at eggene er hentet ut. Kvinnen møter på klinikken, og får informasjon om det embryoet som er valgt ut av lege/embryolog. Er det flere gode embryoer kan disse fryses/vitrifiseres og brukes ved en senere anledning.
• Etter innsettingen er det samtale med sykepleier som vil gå gjennom generelle råd og hvilke medisiner du skal bruke videre. 
• Selve innsettingen foregår på lab og kvinnen ligger i gynstolen. Legen setter inn spekel og embryo føres inn i livmoren via et tynt kateter.
• Det er ikke forbundet smerter med innsett.

Circa 75- 80 %

En blastocyst er et befruktet egg (embryo) som har blitt dyrket i 5 (6) dager.  

Det vil alltid være en helhetsvurdering av blant annet embryoets kvalitet, kvinnens alder og historikk, men det vanligste er at man setter inn ett embryo.

Kvinnen som skal donere egg gjennomgår vanlig forløp for IVF/ICSI, og eggene befruktes med donorsæd etter egguttak. Kvinnen som skal få satt inn embryo kan få satt dette inn i samme syklus, forutsatt at de to kvinnene er synkronisert. Hun kan også få satt inn embryoet i en frysesyklus senere. Les mer om partnerdonasjon

Vi regner et forsøk som fullført når man har gjort egguttak. Det er dessverre sånn at man ikke alltid har embryo å sette tilbake.

Vi anbefaler at du prøver å leve så normalt som mulig under behandlingen. Normalt sunt kosthold og normal aktivitet for deg og din partner. Når det gjelder hard fysisk aktivitet bør du diskutere dette med legen din. Det er store individuelle forskjeller på hvor store eggstokkene blir under behandling.

Mange synes prosessen er tung psykisk. Husk å ta vare på deg selv i denne perioden og gjør ting som er godt for deg selv!

Du kan jobbe som vanlig, og det er ikke behov for sykemelding under stimulering.

• De aller fleste har lite bivirkninger av hormonsprøytene, men dette kan selvfølgelig oppleves ulikt fra person til person.
• Ved bruk av nesespray (lang protokoll) er det vanligere at man kan kjenne på bivirkninger i form av hodepine, hetetokter, nattesvette. Dette er forbigående og de fleste får det bedre igjen når de starter med sprøytene i tillegg til sprayen.
• Det er helt normalt at du vil kjenne at det skjer endringer/ting i kroppen din.

Vi anbefaler at du lever sunt og bruker sunn fornuft når det kommer til bruk av alkohol. Fra innsetting anbefaler vi at du avstår helt fra alkohol.

Du kan få sykemelding fra egguttak til innsetting ved behov. De fleste kan jobbe som normalt dagen etter uttak.