Adenomyose

Adenomyose er en tilstand hvor livmorslimhinnen (endometriet), som normalt kler livmorhulen, vokser inn i livmorens muskelvegg. Disse slimhinnene på avveie ligger vanligvis spredt rundt i muskelveggen. Dersom adenomyosen ligger samlet i én større klump kalles dette et adenomyom.

Det foreligger ingen sikre tall på hvor mange som har denne tilstanden, men forskning tyder på at så mange som 20% av alle kvinner har adenomyose.

Symptomer på adenomyose

Rundt en tredjedel av dem som rammes opplever få eller ingen symptomer, mens de resterende gjerne opplever sterke blødninger og svært smertefulle menstruasjoner. Andre mer diffuse symptomer kan være støtsmerter ved samleie eller økt vannlatingstrang og svie. Enkelte kvinner med utpreget adenomyose ser seg nødt til å bruke bleier for ikke å blø gjennom klærne, og har lav blodprosent som gjør at de føler seg slitne. Mange opplever at menstruasjonssmertene forverres etter fødsel. Smertene kan ofte stråle ut til ryggen og nedover bein og lår.

Mye tyder på at adenomyose har en negativ påvirkning på fertilitet, men foreløpig er studiene rundt dette sprikende. Det faktum at svært mange kvinner som utredes for infertilitet viser seg å ha adenomyose taler likevel for at adenomyose svekker fertiliteten. Det som ligger til grunn for infertiliteten er ukoordinerte sammentrekninger av livmoren, men antagelig også de samme uheldige faktorer som ved endometriose: betennelse og immunologiske forstyrrelser i livmoren og livmorslimhinnen. Det er viktig å merke seg at ikke alle kvinner med adenomyose sliter med å få barn, det finnes flere eksempler på kvinner som blir raskt gravide og føder ukomplisert.

Tilstanden opptrer ofte sammen med endometriose, men følger ikke menstruasjonssyklusen på samme måte. Adenomyose er konstant, og symptomene forsvinner ikke selv om man kommer i overgangsalderen, noe man gjerne ser ved endometriose.

Hvem får adenomyose?

Adenomyose kan forekomme i alle aldersgrupper, men symptomene blir gjerne mer framtredende jo eldre kvinnene blir, og skyter gjerne fart midt i 30-årene. Forklaringen på dette er at fødsler, utskrapninger og menstruasjoner forårsaker og forverrer adenomyose.  

Hvordan diagnostiseres adenomyose?

Vevsprøve

Den sikreste måten å diagnostisere adenomyose på er ved å ta en vevsprøve. Det vil si at patologer ser på vevet i et mikroskop etter at livmoren er fjernet.

Vaginal ultralyd

De fleste tilfeller kan man heldigvis diagnostisere ved hjelp av ultralyd, men det krever at legen som utfører undersøkelsen har kunnskap om sykdommen, og dessverre er det fortsatt mange leger som ikke kan nok om denne tilstanden, og man risikerer derfor at det settes feil diagnose. Noen ganger kan muskelknuter feilaktig diagnostiseres som adenomyose, og omvendt.

Dersom gynekologen ser noen av disse tegnene, er det god grunn til å mistenke adenomyose:

• Livmoren er kulerund
• Livmoren er forstørret
• En av veggene i livmoren er tykkere enn den andre
• Det er små blodfylte cyster i muskelveggen
• Livmorslimhinnen kryper inn i livmorveggen

MR

Dersom legen er usikker etter å ha tatt innvendig ultralyd, bør man ta MR. Røntgenlegen vil måle tykkelsen av overgangssonen, vurdere form og størrelse på livmoren og se etter blodfylte cyster i livmorveggen. Det er viktig at undersøkelsen utføres av en som har god kunnskap om adenomyose, og at det brukes rett undersøkelsesprotokoll. Det er også veldig viktig at pasienten ligger helt stille.  

Behandling av adenomyose

Det finnes ulike behandlingsmetoder for adenomyose, og viktige faktorer som påvirker valg av behandling er grad av plager og barneønske. En definitiv løsning er å operere ut livmoren, noe som ofte vil gi veldig stor forbedring av plagene forårsaket av adenomyosen. Dette er naturlig nok ikke forenlig med barneønske. Hormonspiral og kombinasjons p-piller er andre alternativer som mange opplever god symptomlindring på. Som et alternativ til å fjerne livmoren prøves det nå ut nye metoder, slik som embolisering og høy-intensitet-fokusert-ultralyd. Dette er imidlertid ikke etablerte behandlinger, og det er foreløpig lite kunnskap om kort- og langtidseffekten av disse metodene.

Prognosen ved adenomyose

​Hvis du går ubehandlet med adenomyose, kan tilstanden forverres med tiden. For mange kvinner blir symptomene verre etter fødsler og fra slutten av 30-årene og frem til overgangsalderen. Etter overgangsalderen opplever mange at plagene gradvis avtar, og i noen tilfeller blir kvinnen helt symptomfri. Adenomyose er en godartet sykdom som ikke er forbundet med økt kreftfare.

Å leve med adenomyose

De som er hardt plaget av adenomyose opplever perioder med sterke smerter, noen nærmest invalidiserende. Dette påvirker selvsagt både funksjonsevne, humør og overskudd, og mange kjenner på en følelse av utilstrekkelighet på jobb, sammen med familien eller i parforholdet. Kroniske smerter er en stor belastning som for noen utløser depresjon og nedstemthet. Alle er forskjellige, og mens noen tåler behandlingen godt, opplever andre plagsomme bivirkninger. Det å fjerne livmoren er helt utenkelig for noen, mens andre nærmest ønsker en slik operasjon velkommen, i håp om at de skal få tilbake en normal hverdag. Behandlingen tilpasses derfor situasjonen og ønskene til hver enkelt kvinne.