Myter og fakta om mensen, syklus og prevensjon

For de fleste kvinner er mensen, eller menstruasjon, en fast følgesvenn gjennom 35 til 40 år av livet. - Mange kvinner opplever endringer både fysisk og psykisk gjennom menstruasjonssyklusen sin. Det er fordi hormonene svinger i løpet av denne tiden, forteller gynekolog ved Aleris, Cathrine Amalie Bjørke. I denne artikkelen vil vi oppklare myter og gå i dybden av hva som skjer i kvinnekroppen.

MYTE 1: “Du bør ikke hoppe over mensen for ofte, fordi det er sunt for kroppen å blø”.

FEIL: Det er helt ufarlig å utsette menstruasjon når du bruker p-piller ved å hoppe direkte over til neste brett.

Regelmessig menstruasjon er et sunnhetstegn

– At syklusen er regelmessig er et sunnhetstegn. Det viser at du har eggløsning og kan få barn. Hormonene spiller på lag, og kroppen er i balanse. Hormoner er positivt, de regulerer viktige funksjoner som metthet og sultfølelse, samt vekt-, vann- og saltbalanse, sier dr. Bjørke. – Om du blør eller ikke har ingenting å si. Det er ingenting som tilsier at det er skadelig å utsette mensen.

En av fem kvinner opplever blødningsforstyrrelser i løpet av et år

Ifølge dr. Bjørke vil én av fem kvinner oppleve blødningsforstyrrelser i løpet av et år uten at dette skyldes alvorlig underliggende årsak. Med blødningsforstyrrelse mener vi at menstruasjonen har uteblitt, at den er ekstra kraftig, kortere eller at det er lengre tid mellom blødningsperiodene. Det kan også bety blødning etter samleie, eller blødning etter overgangsalder.

Årsakene til dette kan være mange: PCOS (hormonforstyrrelse), manglende eggløsning, graviditet, infeksjoner i underlivet, muskelknuter, vektoppgang/vektnedgang, overdreven trening, stoffskiftesykdom, medisinsk behandling (for eksempel blodfortynnende), endometriose og adenomyose, overgangsalder eller kreft. Det kan også være psykisk betinget.

– Har du blødningsforstyrrelser kan det være lurt å ta en sjekk hos gynekolog, for å finne årsaken og for å finne en behandling som passer deg, sier hun.

P-piller kan lette mange av symptomene ved uregelmessige blødninger. For kvinner med hormonforstyrrelse, PCOS, kan det være en fordel å gå på p-piller. – Med p-piller kan du selv regulere menstruasjonssyklusen. Det gir regelmessige blødningsperioder, og om du ønsker å utsette menstruasjon kan du enkelt gjøre det ved å gå direkte over til neste pillebrett, forklarer hun.

MYTE 2: “Menstruasjonen blir synkronisert med kvinner du er mye med”.

RIKTIG: Det er ikke forsket mye på dette, men det skilles ut feromoner og det er da en hypotese om at kvinner skiller ut feromoner som påvirker kvinner i samme husholdning. Feromonene påvirker andre kvinner i nærheten, slik at de begynner å menstruere. Dette kan man for eksempel se hos mor og datter, eller i kollektiv der jenter bor sammen. Vi vet ikke om alle påvirkes av dette, og hvor mange kvinner som kan synkroniseres på samme tid. De som har uregelmessige blødninger eller bruker prevensjon er ikke like mottakelig for slike feromoner.

Ønsker du å bestille time hos gynekolog?

Finn en tid som passer for deg her

P-pillen: Ofte kvinners første prevensjonsmiddel

P-piller er det foretrukne prevensjonsmiddelet for unge kvinner, men mange starter på dem av andre grunner enn for å unngå å bli gravid.

– Det er en del jenter som blir hemmet i hverdagen og som mister dager på skole og fritidsaktiviteter på grunn av menstruasjonssmerter. P-piller kan redusere disse smertene, både ved menstruasjonsblødning og ved eggløsningstidspunktet, sier dr. Bjørke. – P-pillene reduserer også ofte blødningsmengden, i tillegg til at noen merker bedring av PMS-plager og hormonell akne.

P-pillen kan også beskytte kvinnen mot enkelte kreftformer, for eksempel livmorkreft, eggstokkreft og tykktarmkreft. Noen opplever imidlertid bivirkninger av pillen.

– Ulempen med p-piller er at det kommer med økt risiko for blodpropp, selv om dette er svært sjelden. Det er i tillegg påvist lett økt brystkreftrisiko. Noen får også redusert sexlyst, ømhet i brystene, lett kvalme og hodepine samt beskjeden væskeansamling. For de fleste er dette forbigående bivirkninger som går over etter tre-fire måneder, sier hun.

MYTE 3“Du bør ta en pause fra pillene en gang i blant for at kroppen skal ‘bli seg selv igjen’”.

FEIL: Vi anbefaler ikke at du tar pauser fra p-piller da risikoen for blodpropp er størst de første månedene etter oppstart/bytte av p-piller. En grunn til å ta en pause vil være hvis du skal opereres og blir sengeliggende i lang tid, eller inaktiv av andre årsaker, da kombinasjonen av p-pille og lavt aktivitetsnivå gir økt fare for blodpropp.

Flere kvinner velger spiral

– Vi ser at de kvinnene som har født, gjerne velger spiral. Også yngre jenter velger dette i økende grad. Det er et svært trygt prevensjonsalternativ som kan sitte i kroppen i tre eller fem år, og det er ikke mulighet for brukerfeil. Den er også uten blodpropprisiko, sier dr. Bjørke.

– Kvinner som er plaget med kraftige menstruasjonsblødninger og smerter, de som ikke klarer å ta p-piller regelmessig, er overvektige, over 35 år og røyker, blir ofte anbefalt spiral.

Hvordan påvirker syklusen hverdagen til kvinner?

– Det er veldig individuelt hvordan du reagerer på de forskjellige fasene i syklusen, men det er klart at det er noen fellestrekk, forklarer hun.

Den første blødningen kalles menarke, og kommer vanligvis mellom 10-16 års alderen. Det kan imidlertid ta lang tid før den faste syklusen er på plass. – Det kan være store uregelmessigheter de første årene, og det er ikke unormalt om det inntreffer flere måneders opphold de første årene etter menarke, sier Bjørke.

Hun forteller at en normal menstruasjonssyklus er mellom 25-35 dager, der 28 dager er en teoretisk gjennomsnittlig syklus.

En 28 dagers syklus

Uke 1: Menstruasjonsblødning

Den første uken kalles follikkelfasen. Mange opplever ulike former av fysisk ubehag som menstruasjonssmerter i varierende grad, kvalme, oppblåsthet og ømme bryster. Noen får også vondt i hodet. Psykisk kan de som plages av PMS, premenstruelt tensjonssyndrom, føle at dette letter denne uka. Noen kan kjenne seg litt trette og slappe fordi det er lavt progesteronnivå i kroppen.

Sliter du med sterke smerter, kraftige blødninger og andre plager relatert til menstruasjonssyklus, kan en gynekolog hjelpe deg å få best mulig kontroll over syklusen og din hverdag. Det samme gjelder om du ikke har en regelmessig syklus.

Uke 2: Oppbygging mot eggløsning

Østrogen- og testosteronnivåer stiger og klargjør eggstokken for frigjøring av egg ved eggløsningstidspunkt på dag 14. Utfloden endres og blir klar, tynnere og mer slimete slik at sædcellen lettere skal finne veien og overleve lenger. Psykisk har mange det bra nå, med økt energinivå og økt sexlyst.

Uke 3: Eggløsning

Eggløsningen skjer rundt dag 14 hvis syklusen er på 28 dager. Egget løsrives fra eggstokken og fanges opp av egglederens “fingre”. Blir ikke egget befruktet av en sædcelle blir det skilt ut av livmoren og menstruasjonssyklusen fortsetter neste måned. Ved eggløsning får du noe stigende kroppstemperatur. De fleste kjenner ikke at de har eggløsning i form av smerter eller ubehag, men mange merker endringer i utfloden og vet derfor at de har eggløsning.

Fra eggløsningstidspunktet kan stigende progesteronnivå påvirke deg slik at du blir mer irritabel og kjenner deg trøtt. Noen opplever dette som PMS-plager.

Eggløsning utløses av stigende LH-nivå. Ved en eggløsningstest er det LH-nivået du tester. Da har du mulighet for å verifisere eggløsningstidspunktet. Blir ikke det løsnede egget befruktet av en sædcelle i egglederen på dette tidspunktet, går egget til grunne og skilles ut med menstruasjonen.

Uke 4: PMS

Om du ikke ble gravid i denne syklusen befinner du deg på dette punktet i lutealfasen. Progesteron-, østrogen- og testosteronnivåene faller og begynnelsen av en ny menstruasjonsblødning er i gang.

Enkelte opplever denne perioden med fysiske plager i form av kramper, oppblåsthet, sløvhet, hodepine, migrene, akne-utbrudd, søvnplager, ømme bryster, vekslende avføring og spesielle lyster på ulike mat/snacks.

Det lave østrogennivået kan også påvirke nivået av serotonin, som blir lavere og kan gi nedstemthet og øke andre stressfaktorer. Derfor opplever noen psykiske plager som humørsvingninger, sinne, irritasjon, depresjon, angst og nervøsitet. De føler seg ekstra følsomme og gråter lettere enn vanlig.

– Forsøk å være fysisk aktiv, sørg for at du får gode netter med søvn og spis sunt og variert gjennom hele menstruasjonssyklusen, men spesielt i uke én og fire av syklusen, hvis det er da du kjenner deg mest plaget.

Andre prevensjonsmidler:

P-ring:	Settes opp i skjeden av kvinnen selv, og sitter der i tre uker. P-ring gir ofte regelmessige blødninger som man kan forskyve eller hoppe over. Du får mer kontroll på blødningene og de fleste får mindre smerter og blødningsmengde.
P-stav:	P-staven settes inn under huden på innsiden av overarmen, og varer i 3 år. P-stav er det sikreste prevensjonsmiddelet som finnes.
Hormonspiral:	En hormonspiral er laget av myk plast og inneholder kjønnshormonet gestagen. Spiralen settes inn i livmoren, og hormonet hindrer befruktning. or det første gjør den slimet i livmorhalsen litt seigere, slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren. For det andre vil eggceller og sædceller bli inaktivert av hormonet.
Kobberspiral:	En kobberspiral er laget av myk plast og har et belegg med kobber. Spiralen settes inn i livmoren, og påvirker først og fremst sædcellene slik at de ikke klarer å befrukte et egg.
P-sprøyte:	P-sprøyte inneholder en variant av det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Hormonet hindrer befruktning, hovedsakelig på to måter: For det første blir slimet i livmorhalsen litt seigere, slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren. For det andre hindrer de eggløsning.
Kondom:	Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter både mot graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner.
Pessar:	Pessar er et hormonfritt prevensjonsmiddel. Det plasseres slik at det dekker livmorhalsåpningen og hindrer dermed at sædceller kommer inn.