- Jeg har ikke ord nok for å rose

Ida Weldingh Eftedal (57) fikk brystkreftdiagnosen første gang i 2016. Etter behandling ble hun erklært kreftfri i 2017, men fikk tilbakefall gang på gang. I fjor fikk Ida den knusende beskjeden om et nytt tilbakefall, denne gang med spredning. Siden medisinen hun ventet på foreløpig ikke var godkjent til bruk ved offentlig sykehus, kontaktet hun Aleris Kreftsenter, hvor hun i dag mottar behandling som holder sykdommen i sjakk.

Ida har vært gjennom mange runder med kreft og behandlinger. I 2016 ble hun operert to ganger og ble behandlet med cellegift og stråling. Etter å ha blitt erklært kreftfri i 2017, fikk hun tilbakefall i 2020, ble operert en gang til og fikk cellegift. Hun ble så erklært kreftfri i 2021.

Etter siste tilbakefall i 2022 holdt de første fem rundene med cellegift kreftutviklingen stabil, men ga ingen bedring. - I påvente av en avgjørelse fra Beslutningsforum angående en ny medisin, ble jeg satt på en pillekur, forteller Ida.

Mens hun ventet på å se om behandlingen gav effekt kontaktet hun Aleris.

- Om pillekuren ikke fungerte hadde ikke det offentlige mer de kunne gjøre for meg. Da jeg kontaktet Aleris fikk jeg vite at de hadde en ny type behandling tilgjengelig.  

16. mai ble hun kontaktet av sykehuset med beskjed om at pillekuren ikke hadde hatt ønsket effekt. Hun fikk da den knusende beskjeden om at hun sannsynligvis kun hadde noen måneder igjen å leve. Hun tok igjen kontakt med Aleris.
- Onkolog Øystein ringte meg veldig kjapt etter å ha sett på røntgenbildene mine. Han fortalte at de hadde behandling tilgjengelig som i studier hadde vist god effekt for andre med min kreftsykdom. (Ida har metastatisk brystkreft med lavt HER2-uttrykk, og mottar målrettet behandling med «Antibody Drug Conjugate» (ADC-behandling)).
- Jeg hadde full tillit til at han tok det beste valget for meg, og jeg hadde jo ingenting å tape på å prøve dette. Jeg satte i gang med behandling uken etter, forklarer hun.  

Etter fire kurer med den nye behandlingen får Ida gode nyheter. Det viser seg at nesten alle kreftsvulstene har krympet. Den ene som var 29mm var nå kun 9 mm.

- Jeg hadde gruet meg så veldig til å få svaret, så da Øystein ringte og fortalte meg dette, boblet jeg over av lykke. Han ringte meg igjen dagen etterpå bare for å høre hvordan det gikk. Neste gang jeg kom inn til behandling ble jeg møtt av et smil og en god klem. Jeg var glad og han var glad, det var et fint øyeblikk.  

Selv om den hadde god effekt, opplevde Ida behandlingen som krevende, og hun var periodevis i veldig dårlig fysisk form.

- Heldigvis gikk det bedre og bedre for hver eneste behandling, og jeg fikk god hjelp til å justere medisinen slik at behandlingen ble best mulig tilpasset meg.