Behandling av gallestein | Fjerne galleblæren

Hva er gallestein?

Gallestein dannes når gallen krystalliseres og danner steiner. Gallen, som produseres i leveren og lagres i galleblæren, hjelper til med fordøyelsen av fett ved å bryte det ned til mindre partikler. Gallen består av fett, kolesterol, gallesalter og bilirubin, og en ubalanse mellom disse stoffene kan føre til dannelse av gallesteiner. 80 % av alle gallesteiner er laget hovedsakelig av kolesterol, mens de resterende 20 % er pigmentsteiner, som hovedsakelig består av bilirubin.

Symptomer på gallestein

En stor del av befolkningen har gallestein, men de fleste har ingen symptomer eller plager av det. Enkelte kan imidlertid få smerter som følge av at steiner kiler seg fast enten i galleblæren eller i den dype gallegangen. Typisk får man da anfallsvise smerter under høyre ribbensbue utstrålende til rygg og høyre skulder, gjerne etter inntak av et fettrikt måltid.

Det kan utvikle seg til betennelse i galleblæren, i gallegangene eller i bukspyttkjertelen som følge av gallestein. Ofte kreves det da akutt sykehusinnleggelse. Hvis steinen blir liggende i den dype gallegangen, kan man bli gul i huden eller i øyehviten og man kan få avfarget avføring eller mørk urin.

Gallestein kan også gi en rekke andre symptomer, blant annet:

• Kvalme og oppkast

• Oppblåsthet

• Ubehag eller en følelse av trykk i øvre del av magen

Disse symptomene kan forverres etter måltider, spesielt etter inntak av fet mat.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen gallestein stilles vanligvis ved hjelp av ultralyd av galleveiene, som er en enkel og sikker metode. Blodprøver kan brukes til å understøtte diagnosen, og magnetrøntgen (MRCP) kan bekrefte tilstedeværelse av steiner i gallegangene. Vanligvis henvises pasienter direkte til operasjon, men i tilfeller med usikker diagnose kan en konsultasjon hos en spesialist i mage/tarmkirurgi være nødvendig.

Hvem er egnet for behandling?

Behandling av gallestein er aktuelt for:

1. Pasienter med betydelige smerteplager på grunn av gallestein.

2. Pasienter med galleblærebetennelse.

3. Pasienter med gallestein i gallegangene, som kan gi gulsott eller bukspyttkjertelbetennelse.

Selv om mange har gallestein uten symptomer, kan gallestein forårsake smertefulle anfall hvis steinene kiler seg fast i galleblæren eller gallegangene. Disse smertene oppstår ofte under høyre ribbens bue og kan stråle til rygg og høyre skulder, spesielt etter fettrike måltider. I noen tilfeller kan dette utvikle seg til betennelse i galleblæren, gallegangene eller bukspyttkjertelen, som ofte krever akutt innleggelse. Ved blokkering av gallegangen kan man bli gul i huden eller øynene, og oppleve avfarget avføring og mørk urin.

Behandling av gallestein: Fjerne galleblæren

Prinsippet for varig behandling av gallesteinssykdom er fjerning av galleblæren. Da er risikoen for nye gallesteiner vesentlig redusert, men ikke helt borte. I dag gjøres dette ved videoassistert kirurgi, såkalt laparoskopi eller kikkhullskirurgi.

Ved mistanke om stein i den dype gallegangen må det først gjøres såkalt ERCP med papillotomi og stenekstraksjon (ta ut steinen ved hjelp av et endoskop med enten ballong eller en kurv).

Disse behandlingstypene utfyller hverandre og regnes i dag som relativt enkle og svært sikre metoder. Gallesteinsløsende medisiner eller lydbølgeknusing av gallestein regnes ikke som god behandling av denne sykdommen i dag.

Selve operasjonen

Operasjonen for å fjerne gallestein utføres under narkose ved hjelp av kikkhullskirurgi (laparoskopi). Dette innebærer fjerning av hele galleblæren gjennom fire små snitt:

• Ett i navlen

• Ett i mellomgulvet

• To under høyre ribbens bue

Inngrepet tar vanligvis 20-40 minutter, og pasienten overvåkes på oppvåkningsavdelingen i ca. to timer etter operasjonen.

Holdbarhet av resultatet

Fjerning av galleblæren er den eneste varige behandlingen for gallesteinssykdom. Uten galleblæren kan det ikke dannes nye gallesteiner. Alternative metoder, som gallesteinsløsende lydbølgeknusning, anses i dag som utilstrekkelige.