Et forbud vil først og fremst ramme pasientene
– Et yrkesforbud vil først og fremst få konsekvenser for pasientene. Det at offentlig ansatte leger kan jobbe hos oss betyr at vi styrker den totale behandlingskapasiteten i Norge, og bidrar til at mange av de 250.000 pasientene som står i kø får raskere hjelp, sier administrerende direktør Anita Tunold til Stavanger Aftenblad.
Publisert i Stavanger Aftenblad, 10. mai 2023
Av: Camilla Klovning, Journalist i Stavanger Aftenblad
SV og Rødt sa tidligere denne uken at de vil forby offentlig ansatte i helsesektoren å arbeide for kommersielle helseaktører.
Under helgens landsmøte vedtok også Ap å etablere en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester.
Nå møter partiene på venstresiden kraftig motbør fra både privatsykehuset Aleris og NHO Rogaland.
Én av pasientene som har nytt godt av dette er Kjetil Sigmundsen (59), som ble avvist av overlegen på SUS, men som fikk hjelp av samme lege når de møttes igjen på nettopp Aleris.
I etterkant skrev Aftenbladet at 43 SUS-ansatte leger jobber for private helseaktører på fritiden.
Må ha godkjenning
Aleris-direktør Tunold frykter at en innstramming av reglene for offentlig ansatte som har ekstrajobb i det private, vil få konsekvenser for bemanningssituasjonen og behandlingskapasiteten i helsevesenet på sikt.
– Jeg tror ikke det vil bli mer attraktivt å velge en helseutdanning eller bli værende i helsetjenesten hvis det skal bestemmes politisk hvor man har lov til å jobbe, sier hun.
– Hvis politikerne nekter offentlig ansatt helsepersonell å ha bierverv i det private, vil det svekke vår mulighet til å ta unna lange ventelister i det offentlige, legger hun til.
– Forstår du at folk stiller spørsmål ved at offentlig ansatte leger kan jobbe hos dere på fritiden?
– Det er helt naturlig at folk engasjerer seg i dette. Da får vi også muligheten til å presentere fakta og forklare hvordan ordningen fungerer. Alle de 10 SUS-legene som har bierverv hos oss skal for eksempel ha godkjenning fra sin offentlige arbeidsgiver før de får jobbe hos Aleris, sier Anita Tunold.
– Det er jo vitterlig de private aktørene som redder det offentlige tilbudet. Her er det snakk om oppgaver som det offentlige ikke har kapasitet til å løse, sier Grindland.
Viktig samarbeid
Hun viser til ferske tall fra Kantar, der 58 prosent av befolkningen er helt eller delvis uenige i at det offentlige helsevesenet vil klare å dekke samfunnets framtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra det private.
– Det offentlige har aldri, og vil heller aldri i fremtiden, klare seg uten private aktører. Velferdssamfunnet er bygget på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også innen helse- og omsorgstjenester. Legene som jobber privat, på sin fritid, er en del av dette samarbeidet, sier Tone Grindland.
Regiondirektøren i NHO understreker at også hun mener at hovedoppgavene i helsevesenet skal løses av det offentlige.
– Men det er liten tvil om at alle vinner dersom det i tillegg kommer inn private aktører for å tette hullene i det offentlige tilbudet, sier hun.
Ønsker ikke forbud
Kantars helsepolitiske barometer for 2023 viser at 78 prosent av befolkningen mener det greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester.
Drøyt 50 prosent er enige i at private selskaper må kunne tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige.
– Ap har aldri – og vil heller aldri – forby private aktører å tilby helsetjenester. Staten bruker i dag 17 milliarder kroner årlig på kjøp av tjenester fra det private, og det skal vi også fortsette med, sier stortingsrepresentant Tove Elise Madland (Ap) fra Vindafjord.
Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er selv utdannet helsefagarbeider med et langt yrkesliv i eldreomsorgen bak seg.
– Vi har fått grundige rapporter fra både Helsepersonellkommisjonen og Sykehusutvalget som peker på at det er behov for mer politisk kontroll med opprettelsen av private helsetjenester. Derfor har vi tatt til orde for å lage en ny godkjenningsordning for disse. Vi skal fortsatt samarbeide med private aktører, men det må skje der det er reelle behov, sier Madland.
Aleris-direktør Anita Tunold forteller at Aleris – som er den største sykehusaktøren i Norge med sine 13 sykehus – sysselsetter under 1 prosent av alle landets leger, og under 0,5 prosent av sykepleierne.
– Med de store utfordringene vi står overfor i norsk helsevesen er det en avsporing at store deler av den politiske debatten handler om dette fåtallet. Vi burde heller diskutere hvordan vi skal klare å hjelpe alle pasientene som står i kø, sier hun.
Tunold mener én av hovedutfordringene handler om at 17.000 sykepleiere har forlatt yrket og ikke lenger jobber med pasienter.
– Etter min mening er det et langt større problem enn at 250 sykepleiere jobber for Aleris, sier hun.
Også Tove Elise Madland (Ap) er bekymret for det store frafallet.
– Vi må finne årsakene til at folk ikke orker eller vil stå i jobbene sine, og hva som skal til for å beholde dem. I tillegg må vi sørge for at offentlig ansatte har anledning til å bruke restarbeidsevnen sin i det offentlige, sier hun.