Forslag til godkjenningsordning for private – Høringsinnspill fra Aleris

Innspill til høring om endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven – godkjenning av virksomheter mv.

Avgitt 21.01.2024 til Helse- og omsorgsdepartementet

Av Anita Tunold, administrerende direktør, Aleris

Lenke til høringssvaret: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-endringer-i-spesialisthelsetjenesteloven-og-helse-og-omsorgstjenesteloven-godkjenning-av-virksomheter-mv/id3077576/?uid=cbb053d3-42f4-459f-98ff-7a3de4593dc9

Vi i Aleris takker for muligheten til å gi innspill til høringen om endringer i spesialisthelsetjenesteloven for å opprette godkjenningsordning for etablering av private helsevirksomheter mv. Aleris er Norges største private helseforetak med 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi behandler pasienter på oppdrag fra alle de fire regionale helseforetakene og er også et privat supplement.

Mangelfull utredning av konsekvenser
Forslaget som skisseres i høringsdokumentene er sparsommelig beskrevet, både med tanke på hvilke konsekvenser det faktisk vil ha for helsepersonell som yrkesgruppe, for rekrutteringsutfordringene som deler av helsetjenesten opplever nå, kapasiteten i helsetjenesten totalt sett og ikke minst hvordan en slik godkjenningsordning eventuelt skal implementeres og håndheves. Står kostnaden ved å bygge opp et byråkrati omkring en slik godkjenningsordning i tråd med den eventuelle nytten den vil bidra med?

Spørsmål knyttet til næringsfrihet, etableringsrett og konkurransemessige implikasjoner er heller ikke grundig utredet. Det EØS-rettslige forbundet med forslaget bør også gjennomgås grundigere. Forslaget godtgjør ikke at restriksjonene en slik godkjenningsordning vil innebære, er egnet (bidrar til å oppnå målsetningen med tiltaket), er nødvendig (ikke kan oppnås med andre tiltak) eller er forholdsmessig (går ikke lenger enn nødvendig) slik EØS-retten krevet. Vi vil kommentere dette nærmere under.

Stort behov for omstilling
Norsk helsetjeneste står overfor store utfordringer. De offentlige sykehusene har allerede rekordlange behandlingskøer – og vi vet at behovet for helsetjenester ikke blir mindre i årene som kommer. Demografiske endringer kombinert med strammere offentlige budsjetter, gjør at vi må løse oppgavene på nye måter og tenke nytt omkring organiseringen av helsetjenestene. Vi mener løsningen er mer samarbeid mellom den offentlige og private delen av helsetjenesten, ikke mindre. Vi må sammen omstille helsetjenesten slik at vi sikrer befolkningen tilgang på helsetjenester av høy kvalitet, en bærekraftig helsetjeneste og en sektor folk ønsker å jobbe i.

Vi må ikke miste blikket på målet
I høringsdokumentet til Regjeringens forslag, stilles spørsmålet «Hva er problemet?». Vi må imidlertid ikke miste blikket på målet: Det store spørsmålet er ikke hvor helsepersonellet jobber, men hvordan vi kan hjelpe flest mulig pasienter med de fagfolka vi har – uten at arbeidsbelastningen blir for høy, og det oppleves som attraktivt å velge seg til og bli i helseyrket.

Verdens beste helsepersonelldekning
Norge har flest leger og sykepleiere per innbyggere i hele Europa. Til tross for at vi har verdens beste helsepersonelldekning, har deler av den offentlige helsetjenesten bemanningsutfordringer og trenger mer fagfolk. Det skyldes imidlertid ikke massiv kompetanseflukt til de private. Aleris, som er Norges største private helseforetak, sysselsetter i underkant av 1 % av medlemmene av Legeforeningen og under 0,5 % av medlemmene av Sykepleierforbundet. Det er et større problem at 17.000 sykepleiere har forlatt tjenestene enn at en mindre andel helsepersonell velger å yte gode helsetjenester privat – eller kombinerer å jobbe både offentlig og privat.

Forslaget adresserer ikke årsakene til helsepersonellmangelen eller rekrutteringsutfordringene. Heller enn å begrense helsepersonells muligheter til å jobbe i privat sektor, bør man diskutere tiltak for å skape gode arbeidsplasser der folk vil ønske å jobbe.

Tvang fungerer dårlig som rekrutteringstiltak
Ifølge Regjeringens egen perspektivmelding, vi det være behov for over 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren fram mot 2060. For å kunne møte dette behovet bør vi heller diskutere hvordan vi kan gjøre helseutdanningene attraktive for de unge – og ikke minst hvordan vi kan sikre at helsepersonell blir i yrket. Tvang gjør det ikke mer attraktivt. Leger og sykepleiere er som folk flest. De vil bestemme selv hvor de skal jobbe, og mest sannsynlig vil de også variere mellom ulike arbeidsgivere gjennom karrieren – slik alle vi andre har muligheten til. Det er med andre ord en egenverdi å ha både offentlige og private arbeidsgivere også i helsetjenesten. Læringsverdien og kompetanseoverføringen kan dessuten være stor når man får mulighet til å jobbe flere steder og på ulike måter. Heller enn å begrense mulighetene til å jobbe der helsepersonell selv ønsker, må vi jobbe for å legge til rette for flere muligheter til å utøve helseyrkene.

Private bidrar til at folk får raskere hjelp og til en bærekraftig helsetjeneste
Ifølge Regjeringens helsepersonellkommisjon må vi i helsetjenesten «gjøre mer for mindre». Ingen kan bare løpe enda fortere, men vi må bruke ressursene klokere, for eksempel gjennom å fordele oppgavene bedre mellom profesjoner innad i sykehusene, mellom sykehus og mellom offentlig og privat sektor. Verken i et kortsiktig eller langsiktig perspektiv kan det leveres helsetjenester på den samme måten som vi gjør i dag.

Fellesskapets midler bør brukes slik at de gir mest pasientbehandling for pengene. Private som Aleris har vist at vi, på utvalgte områder, kan levere helsetjenester til en betydelig lavere kostnad enn det offentlige. Det er mange grunner til det: Ettersom vi kun har planlagt aktivitet, og ikke ansvar for blant annet akutte tjenester som de offentlige sykehusene, har vi en strømlinjeformet drift med svært god logistikk slik at legene kan ha fullt fokus på pasientene. Legene hos oss sier de kan utføre opp imot like mange inngrep på én dag på Aleris som på en uke ved et offentlig sykehus.

Faget i sentrum uansett hvor man jobber
Nasjonale kvalitetsregistre, som vi rapporterer til på lik linje med de offentlige sykehusene, viser at Aleris leverer tjenester av høy kvalitet. Helsepersonell har faget og pasientens beste i sentrum uansett om arbeidsgiver er offentlig eller privat. De nasjonale kvalitetsregistrene dokumenterer dette her: https://www.kvalitetsregistre.no/

Offentlig finansiert utdanning må ikke gi arbeidsplikt
I det offentlige ordskiftet om innretningen på godkjenningsordningen, har enkelte tatt til orde for at helsepersonell kun burde jobbe i det offentlige, fordi utdannelsen er offentlig finansiert. Dersom man skulle legge dette argumentet til grunn ville store deler av den yrkesaktive befolkningen måtte jobbe i offentlig sektor. I Norge er vi så heldige at staten finansierer utdanningen til de fleste av oss uten at det medfører yrkesplikt. Også helsepersonell fortjener å kunne velge mellom ulike måter å jobbe på og mellom ulike arbeidsgivere. Å ha både en offentlig og privat sektor også i helsetjenesten gjør det mer attraktivt å velge helseutdanningene – og å bli i yrket.

Godkjenning for å sikre kvalitet
Vi i Aleris støtter etablering av en godkjenningsordning som har til hensikt å sikre kvalitet og forsvarlighet i helsetjenesten. Det kan være klokt å reintrodusere den gamle konsesjonsordningen. For det er ikke for mye forlangt at rutiner for pasientsikkerhet og kvalitet, bemanningens kompetanse og lokalenes utforming kvalitetssikres ved etablering av private som offentlige helsetjenestetilbud. Hjemmelen til å gjøre det, den er der allerede.

En hjemmel for å introdusere en slags plikttjeneste for helsepersonell vil verken sikre kvalitet i tjenestene, nok kapasitet til å møte pasientbehovet eller løse rekrutteringsutfordringer og bør derfor legges bort.

Vennlig hilsen
Anita Tunold
administrerende direktør i Aleris