Hva er best for pasienten?
Noe som er usant blir ikke rett selv om det gjentas ofte. Når man har med noe så viktig som helsa til folk å gjøre, må vi ta debatten basert på fakta – ikke på en miks av usannheter, myter og grep fra klassisk historiefortelling som Rødts Seher Aydar gjør i innlegget «Den beste pasienten er frisk og rik».
Publisert i Klassekampen, 9. mai 2023
Av: Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris
Stortingsrepresentanten fra Rødt har helt rett i at vi trenger å styrke helsetilbudet til norske pasienter. I dag er ventelistene innen en rekke fagområder svært lange og alt for mange står uten fastlege. Men er dette private helseaktørers feil? Stjeler vi leger fra den offentlige helsetjenesten og kaster vi uviktige helsetjenester etter friske folk som ikke vet sitt eget beste?
Svaret er et klar og tydelig nei. Når folk eksempelvis kommer til oss for å sjekke føflekkene sine, tar de ansvar for egen helse. Aydar har ikke fått med seg at føflekkreft er den kreftformen som øker mest her til lands og at Norge er på topp i Europa når gjelder dødelighet. Rådene er krystallklare: Sjekk heller én gang for mye enn én gang for lite.
I sin beskrivelse av helsetilbudet til private og hva folk kommer for å få hjelp til, er Rødt-representanten ytterst selektiv. Hun nevner ikke at Norge største private helseforetak, Aleris, har over 30 medisinske spesialiteter, at vi hjelper kvinner med alvorlige fødselsskade og endometriose som ellers må stå årevis i kø i det offentlige og at vi utfører avansert ortopedisk kirurgi som gjør at folk kan bli kvitt smerter – og dermed fungere bedre i hverdagen og kommer raskere tilbake på jobb.
Disse elementene utelater hun, fordi det ikke passer inn i fortellingen. Hun lar også være å fortelle at selv om deler av helsetjenesten har rekrutteringsutfordringer, skyldes ikke det at en betydelig andel av helsepersonell slutter i de offentlige helsetjenestene for å ta seg jobb i det private. I Norges største private helseforetak Aleris sysselsetter vi under én prosent av antallet leger i Norge, og færre enn 0,5 prosent av alle sykepleierne. Det er en langt større utfordring at 17.000 sykepleiere har forlatt helsetjenestene og jobber i andre næringer, enn at 250 sykepleiere bidrar til god pasientbehandling i Aleris.
Det er en del av Rødts historiefortelling å fortelle om rike folk som kjøper uviktige helsetjenester, om kyniske private helseaktører som bare er opptatt av å tjene penger. Men det er mulig å ha to tanker i det hodet samtidig: I Aleris har vi et brennende engasjement for medisin som fag og for pasientene – samtidig som vi evner å drifte klokt og effektivt.
Det er nettopp denne evnen som gjør at vi kan motvirke utviklingen mot en todelt helsetjeneste – og bevare en sterk offentlig helsetjeneste. Private helseaktører er ikke problemet men en del av løsningen:
Aleris har i mange år vist vi kan levere helsetjenester til tilsvarende kvalitet som de offentlige sykehusene, men til en lavere kostnad og at vi kan bidra til å kutte helsekøer, om vi slipper til. Paradoksalt nok kjøper det offentlige nå langt mindre kapasitet enn bare for noen få år siden – til tross for at behandlingskøene er rekordlange. I våre naboland Sverige og Danmark samarbeider myndighetene med private som Aleris i langt større grad for å møte det store behovet for helsetjenester – nettopp får å unngå en todeling.
Aleris er tilhenger av en sterk offentlig helsetjeneste og støtter Helsepersonellkommisjonens om at vi ikke kan bemanne oss ut av utfordringene, men heller gjøre «mer for mindre» for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for framtida. For å kunne gjøre det må vi være gjøre debattene mere edruelige – og sikre helsepersonell gode forutsetninger for å yte god pasientbehandling, heller enn å politisk bestemme hvor de kan jobbe.