Hvorfor har over 800.000 nordmenn helseforsikring?
Publisert på aleris.no 3. juni 2024
Av Anita Tunold, administrerende direktør, Aleris
Privat helseforsikring er unødvendig, skriver professor Steinar Krokstad på NRK ytring – og legger til flere andre feilaktige og udokumenterte påstander om privat helsetjeneste som ikke kan få stå uimotsagt. De offentlige sykehuskøene ville blitt mer enn doblet om professor Krokstad fikk det som han ville. Det er de rekordlange ventetidene som er problemet, ikke helseforsikring som bidrar til at mange faktisk får den hjelpen de trenger.
Som Norges største private helseforetak, er Aleris hovedleverandør til forsikringsselskapene i Norge. I tillegg behandler vi pasienter som betaler selv og pasienter finansiert av de regionale helseforetakene. Felles for dem alle er at de trenger helsehjelp. Vi behandler alle likt, men dessverre er andelen offentlige pasienter stadig færre – til tross for at ventetidene ved de offentlige sykehusene er rekordlange.
Helseforsikring er ikke unødvendig når det er opp mot to år eller mer for å få den operasjonen du trenger i den offentlige delen av helsetjenesten – eller hvis de offentlige sykehusene ikke får lov til å gi den behandlingen som kan gjøre deg frisk eller gi deg flere gode leveår. Måneder eller år i helsekø kan gjøre at du blir dårligere mens du venter samtidig som du risikerer å stå utenfor arbeidslivet unødvendig lenge. Helseforsikringen kan gi deg rett til legehjelp innen 10 dager. For enkeltpasienter og arbeidsgivere, som ofte betaler helseforsikringen, er valget åpenbart. Det burde det også være for fellesskapet vårt: Vi har ikke råd til å la være å bruke alle gode krefter, private som offentlige, for å redusere behandlingskøene, få folk friske og tilbake i jobb.
I dag står 250.000 nordmenn i helsekø. Bare Aleris behandler over 300.000 pasienter i året. De offentlige køene ville blitt mer enn doblet om professor Krokstad fikk det som han ville.
Den mest fordomsfulle påstanden fra Krokstad er at private sykehus leverer dårligere helsetjenester. Han begrunner det med en artikkel publisert i Lancet Public Health, men glemmer å nevne at studiene som artikkelen oppsummerer i svært liten grad måler faktiske helsegevinster («health outcomes»), altså direkte resultater av pasientbehandling. Da er det bedre å se hen til de norske kvalitetsregistrene som vi i Aleris rapporterer til på lik linje med de offentlige sykehusene – der Krokstad og alle andre kan lese at private leverer tjenester av høy kvalitet, på høyde med de norske universitetssykehusene. Professoren mener at «det er grunn til å tro» at det gjennomføres flere unødvendige behandlinger i det private enn i det offentlige. Han har med andre ord ikke belegg for å hevde dette – og norsk helsestatistikk, publisert av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, viser at det er like stor uønsket variasjon innbyrdes mellom offentlige sykehus, som det er mellom offentlige og private sykehus. Legeforeningens kampanje for kloke valg gjelder også i private sykehus.
Ifølge Krokstad vil en «business-fysioterapeut» nødvendigvis levere dårligere tjenester enn en «omsorgs-terapeut». Slik retorikk gjør meg forarget og trist på flere nivåer, særlig på vegne av alle de dyktige fagfolka som jobber i offentlig og privat sektor. Krokstad tar feil om han tror at helsepersonell mister kompetanse og integritet med en gang de går fra et offentlig sykehus og over til et privat. Dessuten er det enkel logikk at hvis helsepersonell i det private ikke leverer kvalitet, ja, så er de raskt «out of business» for å bruke Krokstads språkdrakt.
Krokstad har imidlertid rett i to ting: At vi har en solid helsetjeneste i Norge. Mange fagfolk gjør en fantastisk innsats for pasientene hver eneste dag, både i offentlig og privat regi. Og at vi alle har et ansvar for å bidra til at pasientene får den hjelpen de trenger. La oss få lov til å fortsette med det!