Samarbeidspartner og ekstrakapasitet – ikke konkurrent
I et innlegg i Stavanger Aftenblad sier fastlege Matias Mathisen Rake at jeg må være «forsiktig med å skryte for mye». At han mener jeg skryter tar jeg som et kompliment: Kollegaer både i den offentlige og den private delen av helsetjenesten fortjener mye skryt og ros for den fantastiske innsatsen de gjør for pasientene. Rakes fordomsfulle beskrivelse av vår virksomhet kan jeg imidlertid ikke la stå uimotsagt, og jeg vil også svare på spørsmålene han stiller meg direkte.
Publisert i Stavanger Aftenblad, 27. mai 2024
Av Anita Tunold, administrerende direktør, Aleris
For å kunne gjøre det må vi heve blikket: Norge har i dag rekordlange i sykehuskøer. Befolkningens behov for helsetjenester vil i åra som kommer øke kraftig i takt med en aldrende befolkning, samtidig som offentlige budsjetter vil bli strammere som følge av relativt sett færre yrkesaktive og vi må belage oss på en økonomi uten store inntekter fra olje og gass. Verken i et kortsiktig eller langsiktig perspektiv kan det leveres helsetjenester på den samme måten som vi gjør i dag. Ifølge Regjeringens helsepersonellkommisjon må vi i helsetjenesten «gjøre mer for mindre». Ingen kan løpe enda fortere, men vi må bruke ressursene klokere, for eksempel gjennom å fordele oppgavene bedre mellom profesjoner innad i sykehusene, mellom sykehus og mellom offentlig og privat sektor. Fellesskapets midler bør brukes slik at de gir mest pasientbehandling for pengene. Private som Aleris har vist at vi kan levere helsetjenester på enkelte områder til en betydelig lavere penge enn det offentlige. Det er mange grunner til det: Ettersom vi kun har planlagt aktivitet, og ikke ansvar for akutte tjenester som de offentlige sykehusene, har vi en strømlinjeformet drift med svært god logistikk slik at legene kan ha fullt fokus på pasientene. Legene hos oss sier de kan utføre opp imot like mange inngrep på én dag på Aleris som på en uke ved et offentlig sykehus. Nasjonale kvalitetsregistre, som vi rapporterer til på lik linje med de offentlige sykehusene, viser at Aleris leverer tjenester på høyde med universitetssykehusene.
Det stemmer nok ikke helt når Rake hevder at vi kun gjør enkle inngrep og behandlinger, men om så var? Når pasienter må stå måneder og år i offentlig behandlingskøer – og risikere å bli sykere mens de venter eller å stå unødvendig lenge utenfor arbeidslivet – hvorfor skal vi ikke få slippe til og hjelpe dem, når plagene deres relativt enkelt kan behandles? Er det ikke klokere å utnytte våre ulike fordeler og ulikheter til det beste for pasientene og samfunnet, enn at alle sykehus skal være like? Det er mer enn nok oppgaver til alle!
Så til slutt til Rakes anklager om at vi «stjeler helsepersonell» utdannet i det offentlige: I Norge er vi så heldige at staten finansierer utdanningen til de fleste av oss. Men det betyr jo ikke at alle rørleggere, ingeniører og arkitekter av den grunn kun skal jobbe i det offentlige? Også helsepersonell fortjener å kunne velge mellom ulike måter å jobbe på og mellom ulike arbeidsgivere. Jeg er overbevist om at det å ha både en offentlig og privat sektor også i helsetjenesten gjør det mer attraktivt å velge helseutdanningene – og å bli i yrket. Det er avgjørende for at vi i helsetjenestene skal kunne møte pasientbehovet i åra som kommer.
I Aleris er vi både et privat alternativ og en ekstra kapasitet til den offentlige helsetjenesten når den trenger det. Hvis Rake hadde vært mindre forutinntatt hadde han fått med seg at også vi er bekymret for utviklingen mot en todelt tjeneste – skapt av de lange ventelistene – og derfor hele tiden signaliserer at vi har kapasitet til å avlaste den offentlige helsetjenesten, på deres premisser. Det offentlige er bærebjelken i den norske helsetjenesten. Det er det bred enighet om og noe vi i Aleris støtter.
