- En helt enestående opplevelse fra jeg kom til jeg dro!
- Det er jo litt sånn med oss mannfolk, vet du, vi går rundt med plager og venter på at det skal gå over av seg selv. Men det gjorde jo ikke det, forteller sauebonden Svein (55) fra Oppdal, som etter å ha gått med en vond hofte i to år nylig har fått satt inn en hofteprotese på Aleris i Trondheim.
- Det var en lege som var innom gården med barnebarnet for å se på de nyfødte lammene som sa til meg at jeg burde få noen til å se på den hofta mi, for hun syntes jeg gikk så rart. Så da fikk jeg liksom det dyttet jeg trengte for å bestille meg en legetime, humrer Svein.
Legen rekvirerte røntgenbilder, som viste at det var rimelig stor slitasje i den høyre hofta. Hun sendte derfor henvisning til spesialist på St. Olavs, og informerte Svein om at det nok kunne ta litt tid å få time.
– Men hvorfor bruker du ikke helseforsikringen din, spurte kona mi. Den hadde jeg glemt at jeg hadde, enda jeg har betalt på den i sikkert 20 år. Endelig skulle den komme til nytte!
Svein fikk raskt time på Aleris, og det tok ikke mange minuttene før ortopeden (Jørgen Jebens Nordskar) antydet at han nok måtte skifte hele hofta. For å få det til å passe med gårdsdriften og avlastning ble Svein og kirurgen enige om en dato noen måneder frem i tid. 9. januar satte han kursen mot Trondheim og proteseoperasjon.
- Det var en helt enestående opplevelse fra jeg kom til jeg dro! Jeg har vært i narkose en del ganger før, og pleid å våkne opp ganske kvalm etterpå, så jeg var forberedt på det. Men da jeg våknet måtte jeg sjekke under dyna at jeg faktisk var blitt operert, for jeg var i så god form. Føltes som om jeg bare hadde tatt en powernap. Narkoselegen var veldig dyktig, og finjusterte smertestillende underveis i operasjonen, så det verken ble for lite eller for mye, men akkurat passe. Jeg overnattet på rom med noen andre som hadde samme opplevelse, så all honnør til han!
På spørsmål om hvordan det går med Svein i dag svarer han:
- Dette går over all forventning! Jeg startet opp med fysioterapi halvannen uke etter operasjonen, og sluttet med smertestillende etter en drøy uke. Krykkene hadde jeg heller ikke særlig bruk for etter de første ukene. Det tar jo tid å trene seg opp, og fysioterapeuten må være litt streng med meg, så jeg ikke overdriver. Jeg er en litt rastløs type, og vil gjerne at det skal gå fortere. Men jeg får høre på fagfolkene, og la det ta den tiden det tar. Jeg kjenner meg litt stiv i det jeg reiser meg og de første skrittene, men ellers går det veldig bra. Jeg får gjort unna litt kontor- og regnskapsarbeid, men jeg ser frem til å komme i gang igjen uti fjøset, det er der jeg vil være, runder den blide oppdølingen av.
