Kneleddet rammes ofte av artrose
Kneleddet er et av de hyppigst rammede leddene av slitasjegikt – artrose. Kneartrose er smertefullt og kan gi redusert livskvalitet. Her kan du lese om tilstanden, og om hva du kan gjøre dersom den rammer deg.
Slitasje i kneet kan ses på som en del av normalutvikling i et kneledd som middelaldrende og eldre. Som et vektbærende ledd, er kneet naturlig nok et av leddene som rammes hardest av slitasje. Mindre slitasjeforandringer kan være symptomfritt, mens i sin mest uttalte form kan kneartrose være invalidiserende. Heldigvis finnes det behandling som kan hjelpe mange til et bedre liv.
Artrose – et slitt kne
I et frisk kneledd, er det glatte og bruskkledde leddflater. I tillegg ligger meniskene i leddet som to halvmåneformede støtputer av brusk. Ved artrose slites bruskflatene bort, og meniskene blir slitte. Avstanden mellom knoklene, leddspalten, blir mindre – av og til så liten av det i praksis står bein mot bein. Leddflatene får i tillegg påleiringer av bein.
Pasientene med kneartrose klager over knesmerter som er verst ved belastning og som bedrer seg i hvile. Startsmerter kan være typisk. En plaget pasient og et røntgenbilde med de klassiske artroseforandringene gir diagnosen.
Hva er slitasjegikt / artrose?
Alle ledd kan rammes av artrose, men noen av kroppens ledd rammes oftere enn andre. Blant de vanligste rammede leddene, er de vektbærende kne- og hofteleddene. Andre ledd som ofte rammes, er tommelens grunnledd, fingerleddene, leddet mellom skulderbladet og kragebeinet, leddene mellom virvlene i ryggsøylen. Dersom en person har artrose i flere av kroppens ledd, kalles dette gjerne polyartrose. Les mer om artrose her.
Har du smerter i kneet som går ut over livskvaliteten?
Bestill time for vurdering av ortoped her
Flere disponerende faktorer
Overvekt disponerer for artrose. Det betydelig økt hyppighet hos kvinner. Pasienter som har hatt hard belastning på knærne gjennom livet er også oftere rammet. Det samme gjelder dersom pasientene har gjennomgått kneskader tidligere. Forekomsten øker naturligvis med økende alder.
Kneleddet blir vanligvis stivere, og bøy i leddet reduseres mer enn strekk. Kneleddet kan bli hovent, spesielt ved belastning og aktivitet, og dette kan være et resultat av betennelse i leddet. Noen kan være uheldige å få enten en løs bein- eller bruskbit i leddet, og kan da oppleve av kneet låser seg eller få følelsen av svikt i kneet.
Mye kan hjelpe
Det er en god idé å oppsøke en ortoped dersom du tror du kan være rammet av kneartrose. Diagnosen er vanligvis raskt å stille. En ortoped vil også kunne hjelpe til med rett behandling. Vektreduksjon, aktivetetsjustering og smertemedisiner kan være en god start. Trening uten stor belastning på knærne, for eksempel sykling eller trening i basseng, kan hjelpe. Steroidinjekson i leddet kan lindre forbigående. For pasienter med uttalt artrose, er tiltakene over ofte ikke tilstrekkelig. Hos disse pasientene er det ofte indikasjon for operasjon.
Kneprotese hjelper mange
For pasienter som har vedvarende og store plager til tross for at tiltak som nevnt over er forsøkt, kan det være god grunn til å operere. Av operasjonstyper dreier deg seg stort sett om å sette inn et kunstig ledd – en kneprotese. Dette er en stor operasjon, hvor de slitte leddflatene og meniskene tas bort, før det settes inn et kunstig ledd.
Mange opererte pasienter opplever raskt god effekt. Mange blir mer eller mindre smertefrie, noe som de opererte pasientene settes svært høyt. Funksjonen i kneleddet kan også bli rimelig bra etter operasjonen, men det krever strukturert gjenopptrening for å få det beste resultatet. Mange kan med rett oppfølging leve et aktivt liv med en kneprotese.