Meniskskade

Meniskskader er en hyppig årsak til knesmerter. Meniskene kan utsettes for skader ved plutselig vridning, eller slitasjeskader over tid. Symptomene er som oftest smerter sammen med hevelse og kneppfølelse. Noen ganger kan kneet låse seg. Operasjon av menisk blir gjort med kikkhullskirurgi (artroskopi).

Hva er menisk?

I hvert kneledd sitter det to menisker, en på innsiden og en på utsiden av kneet. Meniskene er ringer av brusk, og de virker som støtdempere i kneleddet. De er også viktige for at lårbeinet og skinnbeinet skal passe sammen der de møtes i kneleddet, og for knærnes stabilitet. Problemer med menisken er en vanlig årsak til smerter og stivhet i kneet.

Hvordan oppstår meniskskader?

Med årene er meniskene gjenstand for slitasje, og de blir med det stivere og mindre elastiske. De tåler derfor mindre enn før, og skades lettere. En skadet og slitt menisk er en del av utviklingen av slitasje i kneleddet, også kalt slitasjegikt eller artrose. Denne typen meniskskader arter seg gjerne som rifter.

Unge personer kan også få meniskskader dersom skaden er stor nok. Typisk skademekanisme er vridning av kneet samtidig som beinet bærer kroppsvekten. Håndballspillere er spesielt utsatt. Ved denne typen skader kan det også oppstå rifter, eller hele eller deler av menisken kan løsne.

Hva er artroskopi?

Artroskopi er både en diagnostisk undersøkelse og en operativ metode (kikkhull) som brukes både for å undersøke og behandle sykdommer eller skader i ledd. Metoden kan brukes på de fleste ledd, men de vanligste leddene er kne, skulder og ankel.

Meniskskader kan leges dårlig

Brusk har gode støtdempende egenskaper, og passer derfor perfekt som byggemateriale i meniskene. Samtidig gjør oppbygningen av brusken at de er utsatte strukturer ved skader. Når kroppen utsettes for skader, må det skadede vevet repareres. I reparasjonsprosessen må avfall fraktes bort og byggeklosser må komme til. Det er blodet som sørger for denne transporten. Prisen å betale i meniskens støtdempende oppbygning, er at de har lite blodgjennomstrømning. I noen områder av menisken kan blodgjennomstrømningen være stor nok til at det likevel kan foregå reparasjon. Andre områder har så godt som ingen blodgjennomstrømning. Ved skade i områder av menisken som ikke mottar blod, er det svært lav sannsynlighet for at skader repareres av seg selv.

Symptomer på meniskskader

Meniskskader gjør som regel vondt. En akutt skade gir hevelse i kneet, og det blir smertefullt å bevege. Dersom hele eller deler av menisken løsner, kan den løse delen legge seg slik at kneet kan bli helt låst. Ved meniskskader, er en slik mekanisk låsning er mye sjeldnere enn at kneet ikke lar seg bevege på grunn av hevelse og smerter.

De som har gamle meniskskader, eller som får skaden som del i den naturlige slitasjen i kneleddet, kan for eksempel ha plager til og fra – gjerne i forbindelse med stor belastning. Knepping i kneet kan være et annet tegn på meniskskade. Forbigående låsning kan være et problem for noen som sliter med menisken.

MR ofte nødvendig ved meniskskade

Ved akutt skade med påfølgende hevelse i kneet, bør du undersøkes av lege og det tas som regel et vanlig røntgenbilde for å utelukke brudd. Dersom røntgenbildet er normalt, står man igjen med meniskskade som en av flere muligheter som årsak til smerte og hevelse i kneleddet. En legeundersøkelse kan gi en styrket eller svekket mistanke om meniskskade i den akutte fasen, men et hovent og smertefullt kne er vanskelig å undersøke. En MR-undersøkelse vil avklare om det foreligger meniskskade og/eller andre skader i de øvrige stabiliserende strukturene i kneet. En kikkhullsoperasjon hvor kirurgen kan se inn i kneleddet og på den måten se etter meniskskade, er i dag mindre vanlig som et diagnostisk verktøy.

Trening eller operasjon?

Generelle behandlingsprinsipper for et akutt skadet kne som er smertefullt og hovent, er at det må holdes hevet og i ro, og de første timene bør legge på kompresjon og kjøle det ned. Smertestillende er i tillegg ofte nødvendig. Senere avhenger behandlingen av hva slags meniskskade det dreier seg om. Mange pasienter skal bare ha opptrening, helst i regi av fysioterapeut.

Noen pasienter anbefales operasjon. Hvis det er mulig, vil ofte kirurgen forsøke å sy den skadede menisken. Av og til er det beste å fjerne den som er skadet. Avlastning og gradvis opptrening vil også være svært sentralt i behandlingen hos pasientene som blir operert.

Meniskoperasjon

Operasjon av menisk blir gjort med kikkhullskirurgi (artroskopi).

Gjennom et lite snitt foran i kneet settes det inn et blyant-tynt rør, og igjennom dette røret kan en ved hjelp av et TV kamera vise på skjerm hvordan det ser ut inne i kneet. Gjennom små åpninger på siden av kneet kan kirurgen sette inn tynne instrumenter og rense bort deler av menisken. Du får narkose under operasjonen, og i tillegg får du lokalbedøvelse.

Inngrepet gjøres dagkirugisk. Dvs at du kan reise hjem ca 1 time etter operasjonen. Kun i sjeldne tilfeller er det behov for krykker. Har du krykker hjemme, kan du ta dem med.

Sykemelding etter meniskoperasjon

Sykemelding etter operasjonen avhenger av om du har sterkt fysisk eller stillesittende, rolig jobb. 

Komplikasjoner ved meniskoperasjoner

Komplikasjoner er sjeldne, men dersom det oppstår økende hevelse, smerter eller røde og væskende sår kan det tyde på infeksjon og du må ta kontakt med klinikken.

Tiden etter meniskoperasjon

De første dagene etterpå vil kneet være hovent og noe stivt. Du kan også merke ”skvulpelyder” i noen dager etterpå. Det skyldes væske og luft som ble satt inn under operasjonen. Det er helt ufarlig. Operasjonsdagen og dagen etter er det best å ta det med ro selv om du har lite plager, ellers risikerer du at kneet hovner opp. Når du hviler eller sitter bør du ha benet høyt for å hindre hevelse.

Bandasjen fjernes om kvelden eller neste dag. På de små snittene kan du ha på et vanlig plaster. Du kan dusje dagen etter operasjonen. 

Trening etter meniskoperasjon

Du skal starte med enkle øvelser så fort som mulig. Når hevelsen har lagt seg og bevegelsen er fin, kan du gjenoppta vanlige aktiviteter som turer, sykling og jogging. Det tar vanligvis 2-4 uker, men kan ta litt lengre tid for eldre personer eller om det er funnet bruskslitasje i tilslutning til meniskskaden.

Prognosen etter meniskskader er god, men har du hatt en meniskskade er risikoen høyere for å få slitasje i leddet senere.