Ares reise ned fra 170 kg
Are Bjølseth veide 170 for bare 4 år siden, og ble diagnostisert med diabetes 2 og forespeilet et liv på blodtrykks- og kolesterolmedisiner. Slankeoperasjon ga livet hans en ny mening.
Det er umulig å se på Are Bjølseth at han har veid 170 kilo. Det er også helt umulig å tenke seg at mannen som har gått og syklet Marcialonga, Birken, Holmenkollen Skimaraton, Vestmarkrittet og en rekke andre krevende distanser, for mindre enn fire år siden ble diagnostisert med diabetes 2 og forespeilet et liv på blodtrykks- og kolesterolmedisiner. Et liv der trapper måtte unngås, og der det å bøye seg for å knytte en lisse var et utmattende prosjekt.
Det er vanskelig å unngå å bli nysgjerrig på Bjølseths historie. Hva skjedde egentlig?
Frem til han reiste for å studere petroleumsingeniørfag i USA, var han en svært aktiv ung mann. Men aktiviteten ble byttet ut med stillesitting, mens matinntaket ikke ble redusert. Vektøkningen kom raskt, og den var stor. Fra 84 kilo til 100 til 120. Utallige slankekurer hadde vært gjennomført – med ny og større vektoppgang etter en stund. I mars 2009 viste vekten 170 kilo. Da gikk Bjølseth til legen – helsen var for dårlig. En liten forkjølelse satt ham helt ut av spill. Hjernen var tom etter hvert måltid. Det å strekke seg etter en bok i bokhyllen var vanskelig.
– Vendepunktet kom da legen min sa at jeg var syk, sier Bjølseth. Skikkelig ordentlig syk. Jeg ville måtte gå på medisiner livet ut, jeg hadde blodsukkernivå på 20 (referansenivået er 5). Antakelig ville jeg ikke heller bli særlig gammel. Overvekten min hadde tatt overhånd, kroppen var ikke lenger i stand til å kunne hjelpe seg selv. Jeg trengte hjelp, og jeg trengte det raskt.
Operasjon kom opp som alternativ i løpet av samtalen med legen. Bjølseth startet søket hos det offentlige.
TRENINGSEVENTYRET STARTET
Trening og natur har bestandig stått sentralt i Bjølseths liv. Han savnet fjellet, han savnet følelsen av fysisk mestring. Og han skjønte at det var trening som ville utgjøre forskjellen på middels og stor suksess etter inngrepet.
– Jeg begynte med forsiktige mål for treningen. To ganger i uken, to timer. Tidspunktet var likt hver eneste uke, og det var hellig. Det var ekstremt viktig å ikke gi meg selv mulighet til å feige ut.
Gåturer ble til sykkelturer sommeren etter operasjonen. Den samme bakken ble forsøkt besteget gang på gang, og til slutt satt den. Sykkel tur-retur Kikut ble det første virkelige målet, og det ble nådd et snaut halvår etter vendepunket i Bjølseths liv.
– Realistiske mål har vært nøkkelen for meg hele veien, sier Bjølseth. Det er så utrolig viktig at man har positive opplevelser knyttet til treningen, og får kjenne på følelsen av å mestre fremfor følelsen av å mislykkes. Det er ikke et nederlag å gå av sykkelen. Man er jo ute og jobber med seg selv!
Men enkelte mål Bjølseth satte seg underveis kan virke hårete for noen. Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres i provinsen Trento i Italia. Det er 70 km langt, og trekker årlig i tillegg til verdens skielite hobbyløpere med uvanlig god fysikk og disiplin.
– Treningen hadde gått veldig bra en lang periode, og jeg hadde gått og syklet en del ritt og renn. Også her hadde jeg holdt målene realistiske; halve etappen var bra nok, det var ingen skam å bryte og så videre. Men da jeg skjønte at jeg kanskje ville kunne klare Marcialonga, ble det en helt spesiell målsetting for meg. Jeg tenkte at dersom jeg klarte å gjennomføre der, ville jeg klare hva som helst. Jeg ville være frisk.
Og gjennomførte gjorde han. Med glans. Og det ballet på seg. Birken, Homenkollen skimaraton – det hardeste i følge Bjølseth selv – to ganger, Vestmarkrittet, Farrisrunden, marka rundt på sykkel og ski. Med og uten venner og familie.
– Det såreste ved å være overvektig var kanskje det å ikke kunne delta på sosiale arenaer som inkluderte mosjon. Det er jo det jeg liker aller best. Nå får jeg bli med ekstremgutta i Birken på tur, og det er jeg som trekker på familien, smiler han.
Men han understreker at det ikke er nødvendig å konkurrere med idrettsutøvere for å lykkes i å legge om livsstilen med overvektskirurgi i bunnen.
– Jeg tror ikke jeg sier noe galt hvis jeg påstår at trening øker sjansen for suksess samtidig som det øker livskvaliteten. Jeg tror mange går ned i vekt etter en operasjon med påfølgende kostholdsendring, men det er de som i tillegg øker aktivitetsnivået betraktelig som enklest blir slanke og sunne. Og det er livskvaliteten og helsen som er det viktige her. Jeg er ikke glad i å snakke om slankingen min. Men kan jeg motivere en eneste person gjennom min historie, er jeg glad. Jeg unner alle i min situasjon å kunne begynne på nytt slik jeg har gjort, og jeg vil oppfordre alle som har fått sjansen til å bidra til å gjøre det aller beste ut av den, sier han.
Nå som Bjølseth har nådd så mange mål, kan man jo lure på om det vil stagnere. Hvordan topper man målene han allerede har nådd? Jo, med toppturer, selvsagt.
– Nå står fjellet for tur. Jeg var på Glittertind forrige sommer, og Galdhøpiggen står for tur til våren. Jeg skal gå alle de toppturene jeg drømte om å gå før jeg var klar over at absolutt alt man vil sterkt nok er mulig, avslutter Bjølseth.
Pasienten har samtykket til at hans/hennes erfaringer hos oss gjengis her. Teksten er godkjent av pasienten selv.