Dette skjer når du legges i narkose
Det er vanlig å være bekymret før en operasjon – spesielt hvis den innebærer narkose. Men hva kan du egentlig forvente deg idet du «sovner», og når du våkner opp igjen? Vi ba anestesilege Stefan Hauptig svare på noen spørsmål pasienter ofte lurer på om narkose.
Stefan Hauptig har jobbet med narkose (anestesi) i snart 20 år, og er i dag avdelingsoverlege for anestesi ved Aleris Majorstuen i Oslo.
De vanligste spørsmålene om narkose som mange pasienter grubler på!
– En del pasienter tror at narkose er noe de får i «et stikk», eller at det er som å trykke på en knapp. Dette stemmer absolutt ikke. Både før, under og etter operasjonen blir du passet på av spesialutdannede anestesileger og anestesisykepleiere, sier Stefan Hauptig og legger til:
– Som anestesipersonell har vi din sikkerhet og komfort under narkosen som vår viktigste oppgave.
Dette kan du forvente deg når du legges i narkose:
Før operasjonen
Før operasjonen vil anestesilegen og kirurgen avdekke om du har noen risikofaktorer som kan påvirke anestesien.
Eksempel på risikotilstander er astma, allergi og hjerteproblemer, samt om du har hatt problemer med narkose eller lokalbedøvelse tidligere.
– Det er viktig å fremheve at vi alltid gjør en nøye og streng risikovurdering av hver enkelt pasient før vi sier ja til å operere, sier anestesilegen.
– Noen medisiner eller tilstander kan i tillegg påvirke hvordan vi gir narkose. Derfor ber vi alltid pasienten fylle ut et skjema om egen helse. Dette må gjøres i god tid før en eventuell operasjon.
I forkant av operasjonen, vil du også få skriftlig informasjon og instrukser om faste.
På operasjonsdagen
Når det er tid for operasjon får du treffe kirurgen, som diskuterer inngrepet med deg. Du blir deretter trillet inn på operasjonsstuen, hvor du må besvare noen kontrollspørsmål.
– Når det så er klart for å legge deg i narkose, får du ulike anestesimidler inn i kroppen. Dette er i hovedsak en blanding av hurtigvirkende smertestillende/bedøvelse og sovemedisiner. Vi trenger en intravenøs kanyle for å gi deg narkosemidler, så det er dessverre uunngåelig med et nålestikk. Når kanylen først er på plass kan enkelte oppleve at det svir av narkosemidlet en kort stund før de sovner. Når de våkner er den smerten borte, forteller Hauptig.
– De fleste blir faktisk positivt overrasket, fordi det vanligvis går veldig fort og ikke gjør særlig vondt. Dette har mye å gjøre med at legene og sykepleierne på anestesi er svært flinke og trente i å sette nålen, som også er veldig tynn.
Under operasjonen
Under hele operasjonen kan du være trygg på at en anestesisykepleier våker over deg og passer på at du har det bra. Hun eller han kontrollerer hele tiden vitale tegn som blodtrykk, puls, pustebevegelser og mer.
– Anestesipersonalet justerer doseringen av legemidlene som tilføres kontinuerlig under narkosen. Det er slik at den kirurgiske stimuleringen – smerten – varierer gjennom en operasjon, selv om pasienten ikke bevisst føler smerten. Derfor må også tilførselen av anestesi justeres underveis i inngrepet – i samspill med kirurgen og pasientens forløp, sier Hauptig.
Oppvåkning etter narkose
Når operasjonen er ferdig våkner du opp i fredfulle omgivelser på recovery. På Aleris Majorstuen møter du den samme anestesisykepleieren som var med deg under operasjonen.
– Ved oppvåkning kan noen pasienter føle seg trøtte og litt forvirret, mens andre kan føle seg beruset eller litt urolige. Våre pasienter er som oftest ellers i fin form når de våkner, og de kan dra hjem samme dag.
– Hva med kvalme og smerter?
– Smerter etter operasjon vil naturlig nok avhenge av type inngrep og størrelsen på operasjonen. Hos oss er det svært få som har det vondt, og smertene kan behandles enkelt og effektivt med blant annet paracet. Vi setter alltid lokalbedøvelse under operasjonen når du sover, for å sikre best mulig smertelindring ved oppvåkning, sier han.
– Noen pasienter kan derimot oppleve å bli sår i halsen (på grunn av at man setter ned et hjelpemiddel som pasienten kan puste gjennom). Noen kan få vondt i operasjonssåret, og noen kan også oppleve et trykk eller press i brystkassen. Sistnevnte kan oppstå dersom pasienten har fått silikonproteser, som medfører at brystmuskelen strekkes ut mot sin vilje. Dette er en smertetype som dessverre kan være vanskelig å behandle, men det ikke farlig, og det går som regel over i løpet av to til tre dager
– Når det gjelder kvalme, er dette stadig mindre vanlig i moderne anestesi. Hos oss er det under én prosent som opplever kvalme når de våkner etter operasjonen. Blir du mot formodning kvalm, finnes det behandling for dette.
Når du deretter skal reise hjem, må du hentes av en annen voksen person. Dette da vurderingsevnen din er svekket i rundt et døgn etter oppvåkning fra narkosen.
– Ved Aleris Majorstuen vil vi alltid ringe deg dagen etter operasjonen, for å høre hvordan du har det, og sikre at alt står bra til, forteller spesialisten.
– Enkelte pasienter frykter å ikke våkne opp igjen fra narkosen, eller at det skal skje noe alvorlig galt under narkosen. Er det grunn til bekymring?
– Anestesi har blitt mye sikrere enn det var for 50 år siden. Alvorlige komplikasjoner grunnet narkose er ekstremt sjeldent i Norge, sier Hauptig.
– Det er også viktig å fremheve at vi alltid gjør en nøye og streng risikovurdering av hver enkelt pasient før vi sier ja til å operere..
– Mer generelt kan man si følgende: Hvis du er et friskt menneske, og får utført dagkirurgi på utsiden av kroppen på et sykehus, og videre er forberedt og har fulgt fasteinstruksene, da er risikoen for en narkoserelatert død uhyre lav.
– Mange har hørt skrekkhistorier der pasienten har hatt perioder med bevissthet/våkenhet under operasjonen. Hva er sjansen for at dette skjer?
– Sjansen for såkalt awareness under inngrepet er ekstremt lav hos oss. I de fleste tilfeller av awareness er årsaken at pasienten har fått muskelavslappende middel – som gjør at musklene i kroppen blir lammet – og så har ikke personalet klart å observere at man har gitt pasienten for lite anestesimidler. Vi bruker svært sjeldent muskelavslappende middel, sier Hauptig og forklarer videre:
– Det er slik at den kirurgiske stimuleringen – smerten – varierer gjennom en operasjon, selv om pasienten ikke bevisst føler smerten. Derfor må også tilførelsen av anestesi alltid justeres underveis i inngrepet – i samspill med kirurgen og pasientens forløp. Anestesisykepleieren følger hele tiden nøye med på en rekke tegn som kan indikere at narkosen ikke er dyp nok. Dette kan være tegn som svetting eller rask puls. Ved slike tegn, og ved sterk kirurgisk stimulering, vil anestesilegen eller – sykepleieren «gi gass», og da øke tilførselen av anestesimiddel.
– Hvilke bivirkninger kan du få av narkose?
– Ved oppvåkning fra narkose og operasjon, kan noen pasienter føle seg trøtte og litt forvirret, mens andre kan føle seg beruset eller litt urolige. Våre pasienter er som oftest i fin form når de våkner, og de kan dra hjem samme dag og kort tid etter oppvåkning, sier anestesilegen.
– Det er riktignok slik at vurderingsevnen din er svekket i rundt et døgn etter oppvåkning fra narkose. Derfor får ikke pasientene kjøre bil den dagen, og vi krever at et annet voksent menneske kommer og henter dem. På grunn av svekket vurderingsevne, bør pasienten heller ikke ta store beslutninger det første døgnet.
– Spør hvis du lurer på noe!
Anestesilegen mener videre det er forståelig at noen pasienter syns det ubehagelig å ikke ha kontroll over situasjonen ved narkose:
– Du må ikke nøle med å spørre oss dersom det er noe du lurer på i forbindelse med narkosen. Ofte kan uroen bunne i feiloppfattelser om hvordan narkose foregår og virker, og da er det viktig å få oppklart slike misforståelser.
Alvorlige komplikasjoner som følge av narkose er i dag ekstremt sjeldent i Norge. Anestesi har også blitt mye sikrere og bedre enn det var for 30 år siden, påpeker spesialisten.
– Ved anestesivirksomhet må man jobbe med risikoreduksjon og sikkerhetsrutiner hele tiden. Dette er noe vi i Aleris tar svært alvorlig, og har som høyeste prioritet.
Narkose (generell anestesi):
- Ordet anestesi stammer fra gresk og betyr «uten følelse».
- Ved narkose senker anestesimidlene våkenhetsgraden i hjernen. Du «sover» tungt, og bevisstheten og en del reflekser forsvinner.
- Hensikten med narkose er å sikre at du ikke føler noe smerte eller får med deg det som skjer under en kirurgisk prosedyre, og at du heller ikke husker eventuell smerte eller opplevelsen i etterkant.